Bjugn/Ørland Skøyteklubb ble stiftet 23.oktober 1981.
Klubbens aktiviteter er skøyter, hurtigløp og rulleskøyter.
Vår hovedarena er FosenHallen, og vi har is under føttene fra september til april.

«Galskapen» samlet bygda

Artikkel i Adressavisen 21.12.2007 Av: Tomas Kothe-Næss

En skøytegal banksjef, en sta ordfører, en «Petter Smart» og et sjeldent aktivt skøytemiljø satset alt på en vanvittig idé. Nå kan de bli europamestere i å arrangere skøyteløp.

Den nye Fosenhallen er diskret julepyntet og klar for sin første store oppgave. Lørdag den 15.mars 2007 er omsider kommet til Bjugn. Fylkesordfører Tore O. Sandvik trer frem med saksen og klipper båndet i nasjonalfargene. En stolt ordfører Arnfinn Astad ved siden av feirer en av sine største triumfer. Og det allerede før NM på skøyter er i gang.

Bjugns nye landemerke

- Jeg innrømmer at jeg ikke trodde på dette. Men det viser at det er mulig å gå utenfor opptrådte stier og tenke sprø tanker. Dette er en merkedag for de som også tenker store tanker. Fosenhallen er galskapen satt i system, skryter Sandvik.

Utenfor troner den nye domen. Den andre lengdeløpshallen i Norge og den 13. i verden. Ingen arkitektonisk perle, vil mange si, men skøytepresident Svein Rohde-Hanssen smiler lurt og er uenig. Han sitter i varmestuen i den nye ishallen ikledd en gammel dynejakke fra Bislett VM i 1983.

- Jeg liker hallen! Den er blitt åpen og flott. Men det er et stort tankekors at Bjugn får til det som verken Oslo eller Trondheim har klart.

Bjugns nye landemerke breier seg utover Botngård sentrum, men hallen ligger samtidig godt i terrenget. Rådmann Tor Langvold har allerede uttalt at Fosenhallen enten blir et bygg for fremtiden eller et forvokst kneipbrød.

Innenfor tar hallen pusten fra noen og enhver. Under mesterskapets første dag er det vel halvfull, men stemningen er god. Et par tusen tilskuere, frivillige og skoleelever inkludert, er kledd for skøyteløp. Bare fylkesordføreren har latt seg forlede av at dette er et innendørsstevne. Fosenhallen er nemlig en kaldhall, og Sandvik må ut og kjøpe ullsokker. Så gjaller nasjonalsangen ut av anlegget og bjugningene skriver historie igjen.

Et skøyte-eventyr

- Dette er fantastisk! Et eventyr. Se bare hvordan løperne svever bortover isen. Det var noe annet i min tid - vi slet oss gjennom rundene, forteller bronsjevinner på 500 meter i Oslo OL 1952. Arne Johansen er innflyttet ørlending og selvskreven gjest. På plass er også leksværingen Villy Haugen, bronsjemedaljevinner fra OL i Innsbruck. Harald Grønningen, rank og smilende er også til stede, men hvor er Hjallis?

- Jeg vet ikke om Hjallis kommer, sier gudsønn og sjef for Bjugn Røde Kors, Arne Jakobsen. Men jeg vet hvorfor kong Harald ikke er her. Da Slottet fikk invitasjon, trodde de at Skøyte-NM 08 gikk neste år.

Men et kongebesøk ville vært i overkant. For skøyter er ikke det skøyter en gang var. Det innrømmer selv skøytepresidenten, før han legger til at skøyteinteressen ligger der latent hos nordmenn. Rohde-Hanssen er overbevist om at Fosenhallen vil være et viktig bidrag for skøytemiljøet, ikke bare i Bjugn, men for hele landet.

En skøyteløper suser forbi. Noen få entusiaster holder orden på papirene og nevner navnet på et stort talent. Det noteres rundetider. En annen tar egne tider med mobiltelefonen. Et par veteranløpere på indre bane studerer stil og klappskøyte-teknikk før de henter en kork som er sparket ut av posisjon. Snart kommer Håvard Bøkko.

Dobler Hamars kapasitet

Elevene som fikk flyttet skoledagen til lørdag for å være med på folkefesten, holder fortsatt ut. Ungene fra Fagerenget skole er iført gule t-skjorter - i en stille protest mot at skolen noen dager før ble vedtatt nedlagt. Foreldrene opplever at de nå må betale en del av prisen for hallsatsingen i Bjugn - årets idrettskommune i fylket i 2006. Men de færreste er imot hallen, i alle fall på en dag som denne.

Tidligere rektor Oddbjørn Ervik ved Botngård skole har tatt turen fra Hamar til sin gamle kommune. I mange år reiste han sørover til Hamar for å gi sønnen Arild best mulig treningsforhold, der også fetter Eskil Ervik hadde etablert seg. Etter hvert flyttet familien nedover. I dag har Vikingskipet is rundt 100 dager i året, mens Fosenhallen satser på 250 dager.

- Det er utrolig at Bjugn har fått sin hall. Dette betyr mye, sier Ervik.

Skøyte-NM kan være en maraton for alle unntatt den innerste menigheten. Men når verdenstoppen Håvard Bøkko entrer startstreken, er oppmerksomheten igjen rettet mot isparketten. Tidene frem til nå har ikke vært all verden, men Bøkkos 37,3 på 500 meter får opp jubelen.

Daglig leder i Fosenhallen, Knut Hellem, senker skuldrene et par hakk.

- Nå koser vi oss. Dette går godt!

Det stunder mot vanningspause og hallen tømmes på et par minutter. Folk stimer ut i vintervarmen, til øl og gløgg-teltet eller stikker en snartur innom julehandelen.

30 års kamp mot været

Et langt løp går omsider mot mål. For Hellem, skøyteklubben og Bjugn. Etter over 30 års venting på bedre is, har Ørland/Bjugn skøyteklubb tatt innersvingen på skøytenorge. Men det har vært en lang kamp:

Februar 2002 går mot slutten og entusiastene i Bjugn/Ørland skøyteklubb har lagt nok en vinter med sisyfosarbeid bak seg. Lavtrykkene har stått i kø og velsignet Trøndelagskysten med uvanlig høy temperatur. Men ikke alle har satt pris på den grønne vinteren. Den evige optimist, Harald Sivertsen, og hans trofaste hjelpere har ikke tall på hvor mange kvelder de har fyrt opp den gamle traktoren og vannvogna. Som vanlig startet de opp så snart kvikksølvet nærmet seg null høsten før. Men skøyteisen forsvant like fort som den kom. Igjen og igjen!

Drømmen om en kunstisbane hadde vært luftet og prosjektert flere ganger før da tidligere skøyteleder Steinar Fagerheim ba klubbens nye leder, Knut Hellem, om å ta opp ideen igjen. Hellem tente på saken og ba inn representanter for Ørland og Bjugn kommune, Fosenkraft, Bjugn Sparebank og ildsjelene fra skøyteklubben til idémøte. Også skøyteentusiast og NTNU-professor Bjørn Magnussen - ekspert i kuldeteknikk, møtte på kafeen i Bjugn Bowling.

Et Petter Smart-forslag

Blant deltakerne var også veteranen Harald Sivertsen. Han mintes de store skøyteløpene på Bjugnfjorden og Kotengsvatnet på 60-tallet da Magne Thomassen kastet glans over arrangementet. Nærmere 2000 betalte for å stå ute i kulden og følge isfolket runde etter runde. Drømmen om en skøytebane i Botngård ble først virkelighet noen tiår seinere. I første omgang med en bane på 330 meter.

Forsamlingen i bowlinghallen hadde ett mål for øyet. Bjugn skulle få sin kunstisbane. Det ville sette en endelig stopper for kampen mot et stadig mer upålitelig klima.

Sivertsen var også optimistisk og så for seg stabil is og økende interesse, familier med varm kakao og pølser på skøyteløp igjen. Trøndersk skøytesport hadde allerede ligget nede for telling i flere år. Det tidligere så aktive skøytemiljøet i Trondheim hadde likevel merket seg noen utholdende sjeler ute ved kysten som trosset været, og som gikk mer på vannet enn på isen.

Blant innlederne øste Magnussen av sin iskunnskap. Ulike løsninger ble diskutert og stemningen var god blant forsamlingen av politikere, finans og fagfolk. Alle med et brennende hjerte for skøytesporten. Møtet var på hell og den obligatoriske spørsmålsrunden nesten avsluttet da Bjugns ukuelige «Petter Smart», Lars Aglen, rekker hånden i været.

- Det nytter ikke å drive med skøyter ute når det regner sidelengs hele vinteren. La oss heller legge skøytebanen inne.

Forsamlingen ble fullstendig stumme, minnes banksjef Bjarne Beversmark i Bjugn Sparebank. Det var jo det reneste galskap. Et luftslott! Men idéen var allerede sådd og det skulle snart vise seg at den ikke falt fullstendig på isgrunn.

En skøytegal banksjef

Allerede neste dag troppet Aglen opp på banksjefens kontor med tegninger av strekkstag som bedriften hans på Gullvika produserte for oljenæringen. Han mente konseptet også kunne brukes i en ishall. Beversmark er som bankmenn flest skeptisk til luftige planer, og særlig de som koster millioner. Men Aglen kjente godt til Beversmarks aller sterkeste lidenskap; skøyter. Sammen med broren stiftet Beversmark for mange år siden fanklubben «To indre og vekk me`n». Brødrene har reist rundt i alle skøyteverdenens avkroker, i all slags vær - og fulgt norske oppturer, og stadig oftere nedturer.

- Vi har også reist rundt og sett fantastiske ishaller. Vi tenkte kanskje at det var en mulighet likevel. Teknologien var kjent og det skulle bygges en ny videregående skole i Bjugn. Det ga oss en gylden sjanse, sier Beversmark.

Et par feilskjær bortenfor banksjefens kontor sitter en opprømt ordfører Arnfinn Astad i rådhuset. Han husker godt skøytefolket i Trondheim som for noen tiår siden løp rundt og ba folk om å putte femkroninger av den gamle, store sorten på en stav til støtte for ny kunstisbane på Leangen.

- Dette skulle vi gjort i Bjugn også, tenkte jeg. Men samtidig forsto jeg at vi ikke kunne bygge en kunstisbane uten tak over. Værforholdene var for ustabile til det. Dessuten måtte det være en flerbrukshall.

Og når Astad tenker alvorlig på en ting, får han det som regel som han vil.

- Den raske responsen fra Aglen er jo typisk for gründere, og i alle fall typisk Aglen. Om det var riktig så enkelte å bygge hall som Aglen hevdet, var vi i tvil om. Men snøballen hadde begynt å rulle. Vi tente idéen!

Kraftaksjer ga ny energi

Det var ikke bare tilfeldighetens uforklarlige spill som slo til da en gründer, en kapitalist, en handlekraftig politiker møtte et idealistisk skøytemiljø over en vanvittig idé. De fikk etterhvert også drahjelp fra den mektige idrettskretsformannen Kjell Dahle fra Rissa. I tillegg skulle det også vise seg at andre viktige forutsetninger bød seg frem.

Bjugn kommune hadde nemlig tidligere solgt endel aksjer i det lokale kraftlaget. De pengene ville Astad & co bruke på å forskuttere en ny videregående skole. Fylkeskommunen hadde nemlig ikke råd akkurat da, og Astad skjønte at her gikk det et avgjørende løp. Etter et basketak med nabokommunen Ørland, sikret Bjugn skolen i Botngård.

- Det som trigget idéen om en flerbrukshall var at skolen også trengte en idrettshall for elevene. Samtidig planla Fosenkraft å bygge et varmeanlegg der sjøvann skulle brukes til å varme opp skoler i sentrum. Det utløste idéen om å nyttegjøre seg returenergien til å legge is.

- Det blir påstått at jeg tenker strategi i det meste jeg gjør, smiler Astad. -.Men alltid til beste for Bjugns innbyggere, legger han ubeskjedent til.

Noen uker seinere tok Astad og Aglen med seg sine løse skisser, et sjeldent pågangsmot og oppsøkte kontoret til idrettsetaten i fylkeskommunen. Astad husker at entusiasmen ikke akkurat sto i taket da bjugningene la frem planene.

- Dette prosjektet Astad, det er altfor stort, sa fylkeskommunens Ola Kvaale og Knut Møller.

Men rissværing og idrettskretsformann Kjell Dahle hadde allerede tent på prosjektet og samlet Norges Idrettsforbund og flere av særforbundene til et møte på Gardermoen. Der var stemningen vesentlig bedre enn i fylkeshuset, og alle gode krefter gikk sammen i en prosjektgruppe.

Fikk med seg norsk idrett

- Møtet på Gardermoen var avgjørende for at vi kom videre, mener ordføreren. Konseptet med en flerbrukshall for skøyter, ishockey, curling, friidrett og fotball var helt nytt. At vi også skulle utnytte returvarme var interessant rent teknisk. Det ble på mange måter også et forskningsprosjekt og et pilotanlegg.

Men Astad hadde en jobb å gjøre. Bjugn kommune var verken rik eller hadde formuende onkler. Stemningen etter Bjugnsaken la heller ikke forholdene til rette for den store dugnadsånden, som var helt avgjørende for om de skulle lykkes.

- Min jobb var å skape troen hos politikerne på at dette kunne la seg gjennomføre. Det er nemlig en forutsetning at kommunen måtte bygge og drive anlegget. Jeg er enig i at dette var litt galskap, men også dristighet. Derfor ble jeg - om ikke overrasket, så i alle fall imponert over at et enstemmig kommunestyre sa endelig «ja» til Fosenhallen i juni 2005.

Astad tripper spent rundt i varmestua i den nye hallen. Det er to dager til NM på skøyter starter. Døren ut mot skøytebanen er dekket av plakater om den store begivenheten. Knut Hellem står i kjent positur i et hjørne, som skåret i en statue av Oscar Mathisen, med mobilen tett til øret. Pensjonister fra dugnadskorpset er en snartur innom og varmer seg over en kopp kaffe og pepperkaker. På andre siden av glassvinduet inn mot hallen, kan de se Norges nye skøytestjerne Håvard Bøkko trene. Han passerer i utrolig fart på sin ensomme jakt etter Kramer-koden.

Garanterer tøffe dager

- Ingen får noe gratis, i hvert fall ikke en liten kystkommune i distriktet. Det vi skal ha gjort, må vi gjøre selv. Vi tok tak i en «steintoillat» idé, og har vært så dristige at hele Norge har lagt merke til oss på en positiv måte. Er dette mulig eller ren galskap, spør noen. Jeg tror det er en kombinasjon. Men det gjenstår fortsatt å se om vi lykkes.

Astad er overbevist om at de skal klare det, men han vet også at de ennå ikke har kommet til de tunge rundene i milløpet. Han forsikrer imidlertid at det ikke vil gå utover helsetilbudet, men at kommunen må prioritere tøft og innrette seg på å drive mest mulig effektivt. Det gjelder også for skolestrukturen.

- Det kommer garantert tøffe dager, og de kommer nå. Vi vet ennå ikke om vi har gjort rett. Det vil ettertiden vise. Men dette prosjektet har skapt en entusiasme, dugnadsånd og et samhold som jeg aldri tidligere har sett maken til. En bråte mennesker, som ikke har kjent hverandre, har stått på ute i all slags vær sammen.

Astad mener at bygdefolket nå har et eierskap til hallen, noe som betyr mye også for den videre driften. Frivillig innsats vil bli nødvendig. En ting er investeringene på 80 millioner, der har kommunen kontroll. Verre er det med driftskostnadene på 7,8 millioner i året. Tidligere leder av Campus Fosen og NM-sjef, Jostein Stjern, er likevel optimistisk.

- Hallen skal finansieres gjennom prosjektinntekter og leieinntekter. Jeg har likevel vært helt tydelig på at hallen aldri vil lønne seg og at kommunen må bidra. Når det er sagt, har Fosenhallen et potensial ingen trodde var der, bare i desember har vi hatt flere julebord her.

En av de ivrigste frivillige, Kolbjørn Berre, haster forbi kafébordet i varmestuen. Han har jobbet 800 dugnadstimer på hallprosjektet. Kanskje er det han og alle de andre ildsjelene i Bjugn som fortjener kongepokalen som ble delt ut sist søndag. Astad er i alle fall ikke tvil:

- Det er Bjugn-samfunnet som er den egentlige vinneren.

Om fire år håper bjugningene å erobre Europa. Det blir i såfall i konkurranse med mulige EM-arrangører som Berlin eller Moskva. Men dit er det et stykke igjen, innrømmer selv Bjugns store optimist, Knut Hellem.